Søk

Gitte S. Valleseter (50) likte ikke så godt å gå på tur før hun fikk seg truger - Aftenposten

Oppdatert: 9. des. 2021

Dette er de heteste trendene innen sportsutstyr, ifølge Norsk Sportsbransjeforening.

I 2020 beregnet Norsk Sportsbransjeforening at nordmenn kjøpte sportsutstyr for 25 milliarder kroner. Det er en økning på 16,5 prosent sammenlignet med året før. Gitte Synnøve Valleseter har gått til innkjøp av flere par truger. Foto: Jørn Håvard Ask


Mette Bugge

Journalist

5. desember 2021



Publisert hos Aftenposten den 5. desember 2021.


Gitte Synnøve Valleseter hadde trent styrke på et treningssenter i 20 år. Men nå merket hun at hun var lei av å være innendørs. Kanskje hun kunne prøve en uteaktivitet?

Totningen, bosatt i Gjøvik, meldte seg på en gåtur til Jotunheimen med Den Norske Turistforening (DNT). Der ble hun kjent med en deltager som tipset om truger. Det skulle endre livet hennes.


50.000 solgt i fjor

Trond Evald Hansen er administrerende direktør i Norsk Sportsbransjeforening. Han peker på nettopp truger som en av de største trendene innen sportsutstyr. De siste årene har salget spesielt tatt av for kvinner.

– Nå kjøper de truger like ofte som menn. Vi tror at salget av truger til kvinner om et par år vil stå for 60 prosent av totalsalget i Norge, som i 2020 var 50.000 par.

– Hvorfor er truger blitt så populært?

– Det er en veldig sosial sport. Det er lett å gå turer eller trene sammen, uansett om du er på hytta eller i nærmiljøet. Truger er også en effektiv treningsform for dem som vil holde seg i god fysisk form, uten at treningen skal være konkurransepreget eller kroppsfokusert, sier Hansen.

Det finnes mange ulike typer og merker av truger. Foto: Jørn Håvard Ask


Venter ny rekord

Mens det i 2017 ble solgt omtrent 25.000 truger i Norge, doblet antallet seg i fjor vinter, ifølge Hansen.

Fordi det har skjedd så mye med produktene, tror han på ny rekord denne vinteren.

– Hyttetrugene av bambus er erstattet av lette truger i aluminium. De bærer godt i snøen og har enkle og raske monteringsordninger for "bindingene". Men den største endringen er selve gå-opplevelsen. Nå har de fleste «stegjern-løsninger" under foten som gjør at trugen ikke sklir, selv på is og hardt underlag, sier Hansen.

Han opplyser at truger også er blitt veldig populært blant de som av ulike årsaker ikke lenger kan gå på ski, ofte på grunn av helse, alder eller nedsatt funksjonsevne. De kombinerer ofte truger med staver for å komme seg ut på tur.


Hodelykter og pulsklokker

Hvilket annet sportsutstyr vil være populært i vinter? Dette svarer Hansen:

· Hodelykter: Noen av de mest kjente leverandørene viser til kraftig vekst de seneste årene. Utvalget av hodelykter er stort, fra de billigste til 79 kroner, til de som koster 13.000. Prisen bestemmes i stor grad av lysstyrken.

· Pulsklokker: Nordmenn kjøper omkring 650.000 smartklokker i året, ifølge Elektronikkbransjen. Brukeren kan måle puls, distanse, forbrukt energi og mye annet. En slik klokke kan man få fra 1500 til drøye 10.000 kroner.


Utstyr tilpasset kvinner

Line Haugen-Eriksen er nordisk salgssjef retail i Polar. Hun forteller at etterspørselen øker for sportsprodukter rettet mot kvinner. Det kan handle om alt fra design til brukervennlighet. Blant annet ser de en endring i hvilke sportsklokker det selges mest av. – Det ser ut til at stadig flere velger klokke basert på design, og at den er bedre tilpasset kvinner. Klokkene skal passe til alt, både hverdag, trening og fest, sier Haugen-Eriksen.

Det ble solgt 50.000 truger i fjor, ifølge Norsk Sportsbransjeforening. Foto: Jørn Håvard Ask


Ser bare fordeler

Personlig trener og gründer Yngvar Andersen mener truger egner seg til alt fra rolig til beinhard trening. Han vet for eksempel om mange som bruker truger til intervalltrening.

– Det er veldig lett å få treningseffekt med truger. Bare det faktum at du beveger deg i snøen, er en ekstra belastning i positiv forstand, sier Andersen.

Han ser flere andre fordeler med denne type hjelpemidler på føttene.

– Hvis man bor sånn til at man har tilgang på snøføre, men ikke alltid perfekte løyper for langrenn, er truger et fint alternativ. Og vi vet jo at når det gjelder balanse, er det å gå i ulendt terreng det beste. Da er truger til de grader velegnet.

Han har selv prøvd truger til å løpe med og synes det er «fantastisk morsomt», som han sier.

– Trugene er smidige. I tillegg har de en spennende bieffekt hvis man løper og hopper nedover og dermed kan utfordre balansen.

Gitte Synnøve Valleseter går ofte tur med hodelykt og truger. Foto: Jørn Håvard Ask


70 trugeturer i året

Gitte Synnøve Valleseter har fire forskjellige par med truger, men mener ett par kan være nok. Ifølge henne har truger mange fordeler:

· Du tilpasser tempoet til egne fysiske forutsetninger.

· Det er lettere å balansere og dermed tryggere enn å gå langrenn, for eksempel.

· Det passer for folk i alle aldre.

· Du kan gå oppover på truger, sette dem i sekken og ake ned på brett

Hun har fått et mye mer aktivt liv etter at hun begynte å bruke truger. Nå samler hun på skogs- og fjelltopper, og hun går 70 trugeturer i løpet av vinteren. Hun går også ofte tur med hodelykt.

– Det gir stor frihet. Du kan gå hvor du vil, eksempelvis ut på båltur om kvelden, eller ta med pulken med utstyr og ligge ute om vinteren, sier Valleseter.


Fakta

Truger


· Kan ha vært brukt i Norge i 6000 år, noe helleristninger fra Alta tyder på.

· Produseres i ulik størrelse, avhengig av behovet. Som regel i stål eller ulike plastmaterialer.

· Du kan bruke egne sko/støvler, men det er lurt å bruke gamasjer for å hindre snøen i å komme ned i skoen.

· "Trugens venner, for øss som er glad i å gå på truger» er en av flere populære Facebook-grupper for trugeinteresserte.

· Siden 2006 er det årlig blitt arrangert VM i trugeløping. Norges idrettsforbund tok i 2020 inn trugeløping som en sportsgren.

· Trugeløping er en deløvelse i vintertriatlon og en øvelse i Special Olympics og Arctic Winter Games.

34 visninger0 kommentarer