Skienes butte fetter er stødige og lette, og du trenger ikke være redd for å falle i stor fart.
Hva er poenget, tenker du kanskje. Høye kneløft og bred benføring, og du må tråkke deg frem selv i nedoverbakke. Det er vel en grunn til at nordmenn er født med ski på bena?
Men er vi egentlig det?
Truger for alle
– Nordmenn er svært glade i skigåing. Men realiteten er at rundt fire av ti aldri spenner på seg skiene, forteller Lasse Heimdal, generalsekretær i Norsk Friluftsliv.
– Mange opplever for eksempel at balansen ikke er som før, eller kanskje de ikke er komfortable med å lufte hunden og gå på ski samtidig. Men de fleste vil jo gjerne ut i naturen likevel. Brøytede skogsbilveier og skiløyper, brede nok til at det også er plass til fotgjengere, er populært mange steder. Men for den som ikke vil gå på ski, eller bare ønsker litt forandring, er truger en super løsning, sier Heimdal.
Og truger blir stadig mer populært.
Vi har brukt dem i flere tusen år
Bergkunst risset inn i stein indikerer at vi brukte truger allerede for 6000–7000 år siden. Sånn sett kan vi kanskje med like stor rett si at vi er født med truger på bena.
Dagens lette truger av aluminium, plast og stål er et godt stykke unna tidligere tiders truger av naturmaterialer. Hovedprinsippet er likevel det samme. Det handler om å fordele vekten over et større areal, så føttene ikke synker ned i snøen. Litt som reinsdyrenes klauver, som utvider seg når føttene settes i snøen.
Trugenes store ulempe, null glid, er paradoksalt nok også den store fordelen. Der ski kan finne på å glippe når du minst trenger det, står de trauste trugene trygt i snøen. Det kan komme godt med om du er på jakt, enten det er med fotokamera eller gevær, eller om du av en eller annen årsak helst ikke bør falle.
Fakta
Slik går du på truger [Enkel uteglede]
Fest trugene på føttene.
Løft foten høyt nok til at trugen kommer klar av snøen og ta et passe langt skritt fremover.
Flytt kroppsvekten over på den fremre foten.
Gjenta fra punkt to med den bakerste foten.
Fra venstre: Digre truger til labbing med tung sekk i løssnø, truger til allroumd-bruk og små barnetruger. Foto: Mikkel Soya Bølstad
Prøvde truger etter en ulykke
– Jeg kjøpte mine første par truger i 2005, men brukte dem ikke noe særlig før i 2014, forteller den meritterte roeren og terrengsyklisten Nina Gässler fra Geilo.
– Da hadde jeg en kræsj på sykkel og kunne hverken sykle eller gå på ski i en periode. I stedet brukte jeg dagene på å utforske fjellet på truger. Jeg ble så å si frelst.
Gässlers første par truger er i dag voskt til samling på 35 par. Hun tilbyr guidede trugeturer til både grupper og enkeltindivider gjennom selskapet sitt Geilo Aktiv. Hun har ofte engelskmenn, tyskere og nederlendere med på tur. Med andre ord folk som ikke nødvendigvis er født med ski på bena.
– Jeg mener truger er et særdeles undervurdert verktøy. Det er enkelt og krever ingen tekniske forutsetninger, så det fungerer fint å ha med folk med ulik bakgrunn. Du kan smøre så mye fluor under trugene som du klarer, de går ikke noe fortere av den grunn. Ski kan ha forskjellig glid og feste, men truger går like fort, uansett. Det gjør det lett for folk med ulik fysisk form å være på tur sammen. Det er bare å la de sprekeste gå foran. De er også fine til moro i snøen, for eksempel ved å leke i løssnøen, klatre opp bratte bakker eller løpe og hoppe ned skråninger.
Du trenger ikke dyre skistøvler til trugetur. Det holder med et par varme vinterstøvler. Foto: Mikkel Soya Bølstad
Løssnø og bratt terreng varsler gjerne trøbbel for ski. På truger kan du derimot ofte bare gå rett opp. Foto: Mikkel Soya Bølstad
En til det meste, to til alt
Går du mest på fast snø, er en 25 tommer lang truge et godt valg. Er du typen som har planer om toge ut i løssnøen med tung sekk, bør du opp i 35 tommer. En truge på 25–30 tommer er en god lengde dersom du bare skal ha ett par. Den føles ikke for stor og klossete på fast snø, men klarer seg også greit i løssnøen hvis du ikke skal gå med tung sekk.
Skarejern, eller klør, er godt å ha under tåspissene på bindingene og under hælen på trugene i områder med hard, isete snø.
Fakta
Prøv selv [Kjøpe eller låne?]
Truger er i dag å få kjøpt i de fleste sportsforretninger.
Dersom du får lyst til å prøve et par, sjekk den lokale BUA-sentralen. Barn-Unge-Aktivitet er en ideell, nasjonal forening som jobber for å gjøre det enklere å låne utstyr til sport og friluftsliv. Målet er at barn og unge skal få prøve ulike aktiviteter.
BUA låner ut utstyr til folk i alle aldre.
Foreningen har i dag 77 utlånssentraler i 65 kommuner, fordelt på 16 av landets 18 fylker. Mange har truger til fritt utlån.
Truger er en rimelig og enkel måte å komme ut i naturen med barna på. Uten glipptak. Foto: Mikkel Soya Bølstad
Utenfor allfarvei
Der fortidens ski til bruk over tregrensen var lange og slanke, var skogskiene gjerne kortere og bredere. Trugene er i så måte en ekstremvariant av sistnevnte skitype, bare helt uten glid. En slags skogtraverens svar på traktoren – det går kanskje ikke fort, men du kommer frem nesten overalt. Det åpner for turer som kunne blitt strabasiøse med lange ski.
– Truger gir også den som vil gå på bena, mulighet til å komme seg litt utenfor allfarvei, til å oppleve naturen på en ny og spennende måte, sier Lasse Heimdal.
– Det krever svært lite trening og ingen tilretteleggingstiltak i naturen. Men et par staver er nyttig. Trugene gir deg muligheten til å sanse naturen mer, stoppe opp, observere, lytte, kjenne på følelsen av å være enda mer til stede enn man gjør i full fart i skisporet. Og du kan gå i terreng og gjennom vegetasjon hvor det knapt hadde vært mulig å passere med vanlige ski.